De andre verneområdene våre
Ytterst i havgapet i Karlsøy kommune er det en rekke viktige områder med små øyer, holmer, skjær og gruntvann. Her er også mange ulike verneområder. I tillegg til landskapsvernområdet er det flere naturreservater og ett marint verneområde.
Verneområdene på yttersia i Karlsøy kommune er viktige områder for flere sjøfuglarter. Områdene har vært bebodd siden steinalderen og her har vært en rekke egg- og dunvær fram til 1980-tallet. Sjøfuglene bruker disse områdene som både tekk-, hekke-, myte-, overvintrings- og leveområder. Her finnes vegetasjon som vitner om gårdsbruk og beiteområder, i tillegg til en rekke planter som finnes i forbindelse med gjødslingen fra fuglefjellene. Områdene er viktig for en rekke marine pattedyr som havert, steinkobbe, oter og flere ulike hvaler. Du kan også oppleve mye geologi som store sanddynefelt og morener.
Ytre Karlsøy marine verneområde (Olggut Gálssá mearrasuodjalanguovlu)
Ytre Karlsøy er et representativt kystområde for landsdelen. Dette marine verneområdet er på hele 410 km2 og en betydelig del overlapper med Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde.
Formålet med det marine verneområdet er å ta vare på et ytre kystområde. Her er stor variasjon i dybder og strømforhold, noe som skaper mange ulike leveområder med mange ulike planter og dyr.
Landskapet i det marine verneområdet er alt fra eksponerte klippekyster, via øyer, holmer og skjær i grunne områder, til dypere fjorder. Bunnen består av alt fra sand- og skjellsandflater, fjell- og steinbunn, til kontinentalsokkelsletten og en marin del ytterst i verneområdet. Plante- og dyrelivet er like variert som bunnforholdene. Området er viktig for tareskoger, som gyte-, oppvekst- og leveområder for fisk og skjellsand og bløtbunn områder med de arter som lever der. I de dypeste områdene, som i Grøtøydjupet finnes koraller, og i Sørskardvågen er det lavt oksygeninnhold i bunnvannet som gjør artssammensetningen her spesiell. Du kan også oppleve marine dyr som havert, nise og hvithval. Her er også flere fuglefjell og viktige overvintringsområder for sjøfugler.
Flatvær naturreservat
Flatværet ligger like nordøst for Nordkvaløya. Naturreservatet består av 52 gresskledde holmer, med skjær og grunne områder rundt. Tidligere fantes her bosetninger, og området var fredlyst som egg- og dunvær fram til 1982. Her hekker blant annet skarv og måser, og en rekke ender myter her. Steinkobbe og havert yngler på disse øyene, og du kan plukke molter når den er moden. Det er frodige urter i tangbeltet og mange plantearter tilknyttet den tidligere bosetningen.
Måsvær naturreservat
Naturreservatet består av Store Måsværet og skjærgården utenfor, i tillegg til en rekke små holmer, skjær og gruntvannsområder. Området har stor betydning for sjøfugler og er et viktig hekkeområde. Det var også et fredlyst som egg- og dunvær fram til 1982. Måsvær er kasteplass for steinkobbe, og havert kan også sees her. Vegetasjonen er preget av tidvise harde værforhold.
Breivika naturreservat
Breivika ligger utilgjengelig til på yttersida av Rebbenesøya. Om været tillater det, kan du gå inn med båt. Ellers må turen legges over fjellet. Her er en flott hvit sandstrand, sanddyner og morener. Særlig sanddynene har viktig geologisk verdi. Også dette området har vært bebodd tidligere fra steinalderen fram til begynnelsen av 1900-tallet. Vegetasjonen er alt fra strandvegetasjon til frodige kulturenger, beitemark, bjørkeskog og myrområder.
Kvitvær og Sørfugløya naturreservater
Kvitvær naturreservat er hekkeområde for storskarv og havsule. Ærfugl og praktærfugl overvintrer der, og havert oppholder seg i dette området.
Sørfugløya er et av Norges viktigste fuglefjell og har stor betydning som hekkeområde, spesielt for alke og lunde. Men også lomvi og teist og flere andre sjøfugler hekker i naturreservatet. Øya var fredlyst som egg- og dunvær fram til 1982. Både havert og steinkobbe er observert med unger i området.