Det sies at da den mongolske høvdingen Djengis Khan kom til Vesthavet under sin erobringsferd mot vest skjønte han at her var det stopp. Han var kommet til verdens ende.
Området har lenge vært bosatt, og det finnes en rekke spor og kulturmiljøer etter tidligere bosetninger på alle øyene og i flere av fjordene. Her finnes blant annet tufter fra steinalderen, spor etter samiske boplasser og aktiviteter, beitebakker, og gamle fiskevær og bygder. Du kan også se hus og andre bygninger fra før andre verdenskrig.
Bårsetbåten
Vest på Nordkvaløya finner man Bårsetmyra. I forbindelse med uttak av torv her i 1931 ble det oppdaget en stor båt. Båtrestene ble gravd ut og fraktet til Tromsø Museum. Det har vært laget to rekonstruksjoner av båten, en i 1937 og en i 2002. Disse to rekonstruksjonene er ganske forskjellige da den første er rekonstruert som nirømming og den andre er rekonstruert som en tidlig nordlandsbåt. Det er gjennomført dendrokronologisk analyse av Bårsetbåten. Ut fra dette er det slått fast at båten var brukt i siste halvdel av 800-tallet og er bygget av furu fra Nord-Norge. I tillegg er båten både sydd og klinket. Denne kombinasjonen er meget spesiell da det å sy er typisk for samisk båtbygging og det å klinke er typisk for norrøn båtbygging.
Fiskarbondegården
Da det ennå var gårdsbruk på øyene var det vanlig med kombinasjonsbruk med fiske og jordbruk. De fleste gårder hadde en fiskebåt, og mannfolkene reiste på fiske til Lofoten og Finnmark, mens kvinnfolkene ble hjemme og stelte med hus og gård. Av husdyr var det mest sauer på gårdene, og en ku eller to til eget bruk. Gamle beitebakker og steingjerder er ennå synlig på flere av øyene. Det har vært bosetninger på alle øyene alle steder hvor det var mulig å ha ett hus og slå litt gress, fra Flatvær helt nord på Nordkvaløya, via Nordskaret hvor ungene gikk over til Sørskaret for å gå på skole, til Rødgammen som har en godt bevart bygningsmasse fra før 2. verdenskrig.
Baalsrud – Toftefjorden og Haugland
Den 24. mars 1943 gikk M/S Bratholm med 12 soldater fra Kompani Linge fra Shetland mot Norge. Den 30. mars 1943 ble M/S Bratholm oppdaget og angrepet av en tysk minesveiper i Toftefjorden nord for Rebbenesøya. Det var bare Jan Baalsrud som unngikk å bli drept eller tatt til fange i dette angrepet. Minnesmerket etter denne hendelsen står innerst i Toftefjorden. Den er bygget av 11 rullesteiner fra området – en for hver av de falne soldatene. Haugland gård, hvor Baalsrud først fikk hjelp i sin flukt fra tyskerne står ennå på Hersøya.
Nygaardsvoldveiene
Også Norge ble påvirket at den økonomiske depresjonen etter børskrakket på Wall Street i USA i 1929. Dette førte til høy og langvarig arbeidsløshet i Norge. Da Nygaardsvoldregjeringen kom til makten i Norge i midten av 1930-tallet ble det iverksatt sysselsettingstiltak for å bedre økonomien. Noe av det som ble gjort i denne sysselsettingen var bygging av veier over hele Norge, også på Nordkvaløya. Her kan du ennå finne og gå på korte strekninger av Nygaardsvoldveiene som ble bygget her.
Egg- og dunvær
Fiskarbondegårder har vært standarden for gårdsbrukene ute på øyene på yttersida i Karlsøy. Her har også vært gårder som spesielt har utnyttet egg- og dunværene. Det er mange steder i verneområdene her ute som har en fortid som egg- og dunvær.
På Lille Måsvær er det et gårdsanlegg der alle gårdens ulike bygninger ennå står og er forholdsvis intakt. Det som er spesielt på denne gården er dunbua som ble brukt i forbindelse med sanking av dun. Den er den eneste i sitt slag som vi kjenner til i Troms.
Mange av skjærene og holmene i gruntvannsområdene blant øyene her ute har vært og er hekkeområder for ender og andre sjøfugler. Både Måsvær, Flatvær og Sørfugløya var fredlyst som egg- og dunvær fram til 1982.